Plastplater til tak

Hvordan brukes plastplater?

Plastplater er vanskelige å sage i. Blir de for varme, kan de smelte rundt bladet. Derfor gjelder det å velge riktig verktøy: en stikksag med et blad til PVC eller en vinkelsliper med metallskive.

Gjelder det trapesplater, lønner det seg i tillegg å sette fast platen (eller flere lag plater) med en tverrgående lekt, slik at den ikke kan bevege seg mens du sager.

Monteringssystemene varierer fra produsent til produsent når det gjelder plastplater av polykarbonat. De fleste har dog en eller annen form for klikksystem.

De billigere trapesplatene monteres likt uavhengig av produsent. Platene legges med overlapp (typisk to bølgetopper og én bølgedal), og platene skrus med selvskjærende skruer – alltid i en bølgetopp.

Dimensjoner

Målene på takplater av plast varierer en del fra produsent til produsent. Men som en tommelfingerregel kan du regne med at de fleste plater er enten 20 cm, 60 cm eller en drøy meter brede. Platene fås i lengder fra 2 til 7 meter – med enkelte unntak.

Gjennomsiktighet

PVC-platene fås i både en klar og en tonet variant. De klare slipper inn cirka 85 prosent lys, mens de tonede typisk slipper inn cirka 20 prosent mindre lys. Platene av polykarbonat fås også i flere varianter, for eksempel klare og opalhvite. De fleste av de klare slipper inn 55-75 prosent lys. De glasslignende variantene slipper inn helt opptil 90 prosent lys. De opalhvite platene slipper inn mellom 30 og 55 prosent.

Viktig om plastplater!

Et UV-filter, som beskytter mot de nedbrytende strålene fra solen, er avgjørende for platens levetid. Det finnes plater som er utstyrt med ekstra UV-filter på den ene siden. De er opplagte til tak som vender mot sør og dermed er i direkte sollys.

De billigste plastplatene av PVC er populære, og de kan være et godt valg til enkle uthus og andre steder der utseendet ikke er viktig. Vær likevel oppmerksom på at de er mindre motstandsdyktige mot trykk fra for eksempel snø, eller slag fra nedbør eller greiner som faller ned.